Hva er forskjellen mellom en klimakvote og en klimakompensasjonskreditt?

Med en stadig utvikling og kontinuerlig endring innen arbeidet med bærekraft, miljø og klima, er det lett å bli forvirret av ulike begreper og uttrykk en kan møte på. Noe som ikke er direkte nytt, men som likevel kan oppfattes som diffust og forvirrende er forskjellen mellom en klimakompensasjonskreditt, forkortet klimakreditt[1], og hvordan den skiller seg fra en klimakvote[2].

Gir kansellering av en klimakvote og kansellering av en klimakreditt den samme miljømessige fordelen? Kan jeg kansellere klimakvoter for å kompensere for vårt residuale utslipp som en del av vårt selskaps bærekraftstrategi?

Flere av våre kunder har spurt oss om dette, samt kommet med lignende spørsmål. Vi ser derfor at det er et behov for å belyse den forskjellen som eksisterer mellom de to, noe som dette korte sammendraget vil adressere.

EU ETS og Klimakvoter

Det europeiske kvotemarkedet (EU ETS) ble lansert i 2005, og er et såkalt «cap-and-trade»-system, som er en måte EU gir insentiver til å redusere utslipp, samt setter en pris på drivhusgassutslipp (GHG) for selskaper omfattet av ordningen. Som navnet tilsier, setter EU et tak på totalt tillatte utslipp for sektorene inkludert i ordningen, og består av både gratis tildeling av kvoter, samt auksjonering av kvoter. Hvis et selskap forurenser mer enn sine tildelte kvoter, må det anskaffe kvoter fra førstehånds- eller andrehåndsmarkedet. Én klimakvote representerer en tillatelse til å slippe ut ett tonn karbondioksidekvivalenter (tCO2e), og selskaper trenger kun å kjøpe kvoter som representerer den mengden tCO2e de forurenser over deres grense (eller via gratis tildeling av kvoter).

Kvotene kan også bli betraktet som en markedsbasert skatt for forurensing over den gitte grensen. Det er viktig å forstå og påpeke at en klimakvote ikke direkte kan tilknyttes reduksjonen av ett tonn CO2e, ettersom inntektene myndighetene genererer fra auksjonene ikke publiseres i full detalj. Noe som betyr at det kan eksistere insentiver for reduksjoner fra 1 tCO2e til 0,0001 tCO2e. Dette betyr dog ikke at det europeiske kvotemarkedet ikke fungerer, eller at systemet ikke hjelper miljøet, ettersom selskaper omfattet av systemet fortsatt bruker det til å kartlegge sine utslipp og til å implementere følgende utslippsreduksjoner. Kvoteprisen omsattes i mange år under marginalkostnaden forbundet med selskapenes utslippsreduksjoner, og systemet akkumulerte derfor et stort overskudd av kvoter. Imidlertid, etter at EU implementerte markedsstabiliseringsreserven ble overskuddet av kvoter korrigert og kvoteprisen økte betraktelig, noe som i dag utgjør et sterkt insentiv for selskaper i kvotemarkedet til å redusere utslipp. Likevel er dens hensikt, design og underliggende instrument vesentlig forskjellig fra en klimakreditt, og det er derfor viktig å skille disse ytterligere fra hverandre for å forstå og vektlegge forskjellen.

Det frivillige karbonmarkedet og klimakompensasjonskreditter

På den andre siden, er en klimakreditt (eller karbonkreditt om du ønsker), et omsettelig instrument som verifiserer at ett tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) har enten blitt fjernet, redusert eller unngått. For å sørge for standardisering relatert til klimaregnskap, blir drivhusgassutslippet, -reduksjonen eller -fjerningen uttrykt som ett tonn eller ett metrisk tonn CO2-ekvivalenter (1tCO2e eller 1MtCO2e).

Som en oversikt, er disse kredittene i det som kalles det frivillige karbonmarkedet[3], generert av godkjente utslippsreduksjonsaktivteter og -mål fra prosjekter og programmer som er registrert og godkjent av FN eller av private standarder for utstedelse av kreditter. Eksempler på slik standarder er Den Grønne Utviklingsmekanismen, eller private aktører som Verified Carbon Standard og Gold Standard Foundation. De registrerte prosjektene, og tilhørende kreditter omsatt i markedet, må også være verifisert og revidert av en tredjepart. Videre, må kredittene være utstedt på en karbonstandard og kan kun bli utstedt ved å følge de regler og krav som denne standarden stiller. Eksempler for krav som dette er at prosjektet kan bevise tilføyelse/addisjonalitet, at det er permanent, at det har en fagfelle-vurdert ‘baseline’, for å nevne noen. En klimakreditt er utstedt etter at den tilhørende utslippsreduksjonen, -unngåelsen eller -fjerningen har tatt sted, og blir utstedt på et karbonregister. For å kort oppsummere, representerer en klimakreditt eller karbonkreditt en verifisert reduksjon, fjerning, eller unngåelse av 1tCO2e, mens en klimakvote representerer en rettighet til å slippe ut 1tCO2e, så i realiteten er de to instrumentene fundamentalt forskjellig i sin funksjon.

Det er flere grunner til at selskaper tar del i det frivillige karbonmarkedet, samt hvorfor man anskaffer og kjøper klimakreditter. Bruken av slike kreditter er noe som er relevant for selskaper eller organisasjoner som har satt vitenskapsbaserte klimamål, implementert alle mulige strategier for å redusere egne utslipp, og for de residuale, unngåelige og vanskeliggjorte utslippene, ikke eksisterer annen gjennomførbar løsning for øyeblikket. Ved å kompensere for de residuale utslippene ønsker selskaper å vise at de også tar ansvar for alle sine residuale utslipp, bidrar til innovative og ytterligere utslippsreduserende tiltak globalt, bidrar til å finansiere prosjekter som verifisert reduserer, fjerner eller unngår utslipp, eller eksempelvis ønsker å støtte initiativer som går forbi deres egen verdikjede, og fokusere på bevaring av biologisk mangfold.

Konklusjon

Avslutningsvis er det viktig å vektlegge at dersom et selskap ønsker å påstå eller hevde at det kompenserer for sine residuale utslipp i tonn CO2e, eller for karbonnøytralitet, må det bruke et instrument som verifiserbart kompenserer utslipp i tonn CO2e som er enten fjernet, redusert eller unngått. Etter Artikkel 12(4) av EU ETS-direktivet er det mulig å både kjøpe og kansellere EUs klimakvoter, men ved å gjøre dette, kan ikke et selskap påstå eller hevde at det har kompensert for sine utslipp. Dette er fordi en klimakvotene ikke kan linkes til en spesifikk, verifiserbar aktivitet som reduserer, unngår eller fjerner utslipp.

I Strive følger vi og overholder ICROAs ‘Code of Best Practice’, og anbefaler våre kunder til å bruke kreditter fra ICROA-godkjente standarder for å sørge for at man innehar og bevarer en høy miljømessig integritet i de påstander eller erklæringer som blir fremsatt.

Hvis du skulle ønske å lære mer om klimakreditter eller undersøke om dette kan være passende for din bedrift, gitt hvor dere befinner dere hen i henhold til deres bærekraftstrategi, ta gjerne kontakt her for å sette opp et møte.

 

[1] Engelsk: carbon offset/carbon credit

[2] Engelsk: European Emission Allowance (EUA)

[3] Engelsk: voluntary carbon market (VCM)